20171201

Soldater og soldaters behov

I dag har Heimevernet fått ny sjef. General Tor Rune Raabye er takket av og er svært fortjent blitt hedret med HVs fortjenestemedalje. Raabye har løftet Heimevernet opp og frem - vår nye Sjef skal løfte oss videre.

I nesten to uker i 2016 fikk jeg  gleden av å jobbe med KJK på Cold Response16, ydmyk, men stolt av å bære HVs og DERBYs merker på uniformen sammen med disse flotte folkene fra fjæresteinene. 

En kopp kaffe, en F16-pilot, en kar fra et AWACS-crew, en HV-offiser, en Kystjeger, en redningsmann, en Hercules-pilot. Norske, amerikanske, nederlandske, tyske og andre allierete stemmer. Ro, smil, en hilsen «How goes?», «Good luck!», «Happy hunting!» «Safe sailing!»


Vi er brødre i et puslespill der alle
er like viktige. Uten alle er vi ingen.
Det har vært en glede å være soldat i Heimevernet med Genral Raabye som Sjef. I sin tale som han har publisert på sin udmerkede Facebookside sa Generalen blant annet:
«Ikke minst takk til hverdagsheltene i HV - våre lokalt forankrede soldater og lavere befal som møter frem ved alarm, ved støtte til det sivile samfunn, på trening, øvelser og kurs og som risikerer å sette livet på spill hvis det blir alvor. De fortjener all mulig respekt, støtte og anerkjennelse for sin samfunnspålagte tjeneste - uavhengig av om de er innsats- eller områdesoldater.
En spesielt varm og stor takk til min kjære samboer Ann-Kristin som har vært min trofaste og tålmodige klippe også i de fire årene dette har pågått. Det har ikke alltid vært like lett å håndtere mine mange og hyppige fravær fra en tidvis krevende hjemmehverdag.» 

Menneske og Sjef - det er ikke mange som klarer den kombinasjonen.
I en virksomhet der Sjef i ytterste konsekvens kan måtte sette undergitte i livsfare er det ganske unikt og spesielt viktig å ha den egenskapen. Jeg er overbevist om at General Raabye tar med denne egenskapen  videre.
Jeg vet generaler aldri blir pensjonert og at de ved behov kan kalles på. Det er jeg glad for.


Hva har så dette med en kaffe på Ørlandet i 2016 å gjøre? Svaret er enkelt: Trygghet. 
En Sjef som skaper trygghet skaper soldater, lag, tropper og avdelinger som kan og vil og gjøre langt mer enn noen Sjef - og samfunnet tror er mulig. 
Men soldatene gjør det bare når de vet de har en Sjef som også tar vare på soldatens behov når de selv gjør sin plikt med flagget på armen.
Det behovet sa General Raabye noe om i talen da han takket sin Ann-Kristin - hvis ikke vi soldater vet at våre Ann-Kristin´er og våre barn er trygge og at de ivaretas når vi gjør det vi kan settes til - da svikter vi. 

God vakt General Kristoffersen.

Takk: Takk mentor, takk "lillesøster", takk far og takk alle de som vet jeg takker dem.  
[Som alltid; denne som alle andre poster her er forfatterens ene og alene. Ikke noe på denne bloggen kan reflekteres til forfatterens arbeidsgiver - nåværende eller tidligere.] 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar