20170329

Heimevernet - en militær organisasjon

Heimevernet er en militær beredskapsorganisasjon. Signal-ordet er militær. En militær avdeling må være gripbar, ha kapasitet, kapabilitet og kampkraft. Objektsikring er ikke et sted, det er et fag. Forsvar er ikke distriktspolitikk, det er militær kapasitet for å beskytte staten og opprettholde et fritt Norge slik at borgerne har et samfunn som er trygt.
Innsatsstyrke DERBY på øvelse. Heimevernet må være utdannet, trent og øvet, moderne utstyr og være gripbare.  (Alle bilder: Innsatsstyrke DERBY).
Noen har fått det for seg at Heimevernet er en lokal beredskapsorganisasjon; ordførerens redningsstyrke når det går ras, når det oppstår skogbrann eller når noen går seg bort.
Noen har fått det for seg at objektsikring er en jobb som skal gjøres ferdig. Noen oppgaver blir aldri «ferdig» og de skal heller ikke bli det. Dersom noen har ferdiggjøring og å krysse av «check» i sin liste som mål, da har de misforstått alt om sikring av objekter, akser og domener; glem ikke cyberspace.
Noen får det til å fremstå som om Sjøheimevernet har patruljert kysten og sikret sjøside av oljeinstallasjoner 24/7/365.
Senterpartiet og andre forsøker slå billig politisk mynt ved å fri til disse mytene.

Tirsdag 28. mars 2017 skrev VG på lederplass: «Et sterkt og trent Heimevern er viktig for
Faksimile: Leder i VG tirsdag 28. mars 2017

norsk beredskap. Om antallet er 40 000 eller 50 000 er ikke det mest avgjørende, det som teller er at de får trent, har godt utstyr og at man vet hvordan HV skal brukes i en krisesituasjon.»
VG har rett.

En militær kapasitet

Norske Redningshunder kan søke efter folk som har blitt borte eller er tatt av ras. Sivilforsvaret kan slukke branner og lempe sandsekker. Sivilforsvaret har til og med materiell til å slukke brann med. De kan få 7.000 område-personell overført til å gjøre denslags.

HV må rendyrkes som militær kapasitet - ikke som noe ordføreren skal sole seg i 8. mai, reservebrannvesen eller manngard. Forsvaret støtter det sivile samfunn, men Forsvaret er først og fremst en militær styrke som skal beskytte staten og dermed samfunnet og derigjennom borgerne. Nå er tiden kommet til at vi må tenke mer totalforsvar - og dermed det sivile samfunnets støtte til Forsvaret - slik Forsvaret har begynt å tenke med avtalen med den
norskeide Wilh. Wilhemsen-gruppen. «Kontrakten vil gi Forsvaret høyere beredskap, raskere reaksjonsevne og større utholdenhet.»

Råd og utvalg må legges ned snarest, de undergraver det faktum at Heimevernet er en militær styrke. Det er kanskje ikke tilfeldig at «Arbeiderpartiets hær» har et LO-styrt råd på slep… 

Den anakronismen som rådsstrukturen er overlevde seg selv på 60-tallet.
Videre; det er ingen militær trening, øving eller utdannelse å være anviser eller parkeringsvakt på Landsskytterstevnet. Klipp snoren til DFS - jeg har spurt i 30 år hva samarbeidet gir av operativ kapasitet og jeg får våte sokker til svar.

Så var det «Heimevernets egenart» da; den egenarten består i kunnskapen og livserfaringen til soldatene, Heimevernet er en kompetanseavdeling i Forsvaret.

Et nytt HV

Ordet «Område» er en etterlevning vi må kvitte oss med, vi må være kompani og bataljon -
Fra opptak til Innsatsstyrke DERBY.
vi må ha samme terminologi som de øvrige land-styrkene.
Det er ikke Senterpartiets HV vi trenger, men et utdannet, trent og utrustet HV. Man blir ikke soldat av å være inne til trening 4 dager hvert annet år.Se for deg et HV på ca 30.000 organisert i 65 HV-bataljoner à 450 mann fordelt på 10 kommandoer. Disse må settes opp med Ivco, pansret Toyota Landcruiser, MB Multi III, Ford Ranger (tilsvarende), beltevogn, sekshjuling, snescooter; kjøretøy avhengig av hvor i landet man er - ikke alt til alle. 

Utvid dagens bevæpning så Heimevernet får Javelin og bombekaster.
Sørg for samband som 24/7/365 er kompatibelt med alle øvrige deler av Forsvaret - evne til samhandling med Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret må være tilstede alltid.
Behold Kystmeldepost-kapasitet (KYP) fra Sjøheimevernet - men som del av Jegertroppene, ta vare på enkle båter for å kunne sette ut KYP og flytte et lag.
Tren disse ca 30.000 soldatene minimum 20 dager i året.
I Sjef Heimevernets nasjonale territorielle kommando bør det dessuten finnes fagfolk som forstår konsekvenser av hybride aksjoner - slike fagfolk må hentes inn fra samfunnet for å gjøre sin tjeneste i uniform - som HV-soldater 20 dager i året.
Kompleks materiellstruktur i mine skisserte tanker? Behov for mange sertifiseringer av brukerne? Nei - ikke hvis vi vaksinerer bort sertifiseringssyken som etaten Forsvaret har blitt smittet av.
Lønn; samme lønn når man er på trening/øvelse som den man har i sivil jobb. Samfunnet må betale virksomhetene tilbake penger når den ansatte er i tjeneste.
Vi har ikke råd? Jo det har vi, vi kan ikke måle forsvarsevne som vi måler resultater i en virksomhet. Skaper for eksempel Forsvarsbygg forsvarsevne og kampkraft krone for krone? Politikerne skal forvalte fellesskapets midler, og det viktigste politikerne skal gjøre er å beskytte staten og skape et sikkert samfunn med trygghet for borgerne. Det hele begynner med Forsvaret.
Forsvarssjefen leverte sitt Fagmilitære råd, men Regjeringen visste bedre og leverte ham LTP tilbake. Dersom noe tilsvarende hadde skjedd i et konsern ville det betydd at styret ikke hadde hatt tillit til administrasjonen - og administrasjonen hadde måttet gå.
Overført; LTP er mistillit til Forsvarets ledelse.
Og et styre forvalter bare aksjonærenes penger, politikerne på Løvebakken forvalter fellesskapets penger.  

Det Generalen skrev

I følge Dagsavisen har Sjef Heimevernet sendt en privat mail til en lokalpolitiker. Disse sitatene skal i følge avisen være hentet fra mailen:
«I Landmaktsutredningen (LMU) overkjøres mine folk med argumenter om at «de ikke er samarbeidsvillige». Med andre ord ikke følger noe som ser ut til å være forutbestemt av «noen». Denne noen vet jeg ikke hvem er.»
«Det som begynner å avtegne seg er at LMU ser ut til å gå i retning av full sammenslåing av hær og HV. I hvert fall oppfatter mine at det ser ut til å være hovedbestillingen. Alle andre alternativer synes å være avledningsmanøver.»
Jeg tror ikke Hæren evner å lede HV, men Heimevernets Nasjonale Territorielle Kommando kunne imidlertid evnet å lede Hæren. Jeg stiller meg bak Generalens bekymring dersom han er riktig sitert.

For øvrig; Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell er lavt estimert totalt ca 2.500 ansatte. Forsvaret synes å være topptungt av sivile, ikke av soldater.
Det er ikke for mange høyere offiserer i Forsvaret - det er for mange sivilister, for mange i dress og for mange i skjørt og høye hæler som aldri har satt sine ben i et par M/77.

Jeg føler meg lurt, Erna Solberg - du må levere nå - du må lytte til Generalmajor Raabye.
Det er vi som har støvlene på som skal forsvare staten. 


Takk Kristin, takk "lillesøster", takk far og takk alle de som vet jeg takker dem.  
[Som alltid; denne som alle andre poster her er forfatterens ene og alene. Ikke noe på denne bloggen kan reflekteres til forfatterens arbeidsgiver - nåværende eller tidligere.] 

20170214

Tikk-takk - tikk-takk…raseres utdanningen i Forsvaret?

Langtidsplanen for forsvarssektoren,«Kampkraft og bærekraft», må leses sammen med «Iverksettingsbrev til forsvarssektoren for langtidsperioden 2017 – 2020» (IVB LTP). Brevet får meg til å spørre om man er i ferd med å rasere nasjonens beste utdanning og legge ned det ypperste av det ypperste.

Før vi går videre minner jeg om at Forsvaret skal kunne løse sine ni oppgaver innenfor angitt ambisjonsnivå støttet av de andre etatene (i forsvarssektoren):
1. Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar
2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar
3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement
4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåking og etterretning
5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter
6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder
7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner
8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området
9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Fra IVB LTP om utdanning, les resten selv: «Dagens utdanningssystem fremstår som fragmentert, kostbart, med komplekse styringslinjer og ofte små og sårbare fagmiljøer. Derfor skal Forsvarets utdanningssystem reformeres. Reformen er en struktur- og kvalitetsreform der hensikten er å skape bedre forutsetninger for kvalitet i utdanningen og samtidig redusere utgifter. Et gevinstuttak på minimum 560 mill. kroner med varig effekt innen utgangen av 2020 skal være realisert som følge av kvalitative og kvantitative tiltak.
Av 560 mill. kroner skal 460 mill. kroner reduseres innenfor nivådannende utdanning.
Innenfor helheten av utdanningssystemet skal 100 mill. kroner reduseres som følge av økt sivilt samarbeid. Kostnadsnivået innenfor fag- og funksjonsrettet utdanning skal ved utgangen av 2020 ikke overskride nivået fra 2015.»


Å ramme utdanning rammer alt annet fordi utdanning er grunnlaget for alt annet. De som tror på sivil utdanning for soldater tror på Julenissen. Skal vi fortsette ha robuste soldater, med riktig etisk fundament og profesjonsforståelse, da må våre politikere jo for pokker betale for det.

Forsvarets etterretningshøgskole og ​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Forsvarets ingeniørhøgskole ser ut til å gå med i dragsuget.

Man må jo gå ut fra at vedkommende som blir sjef for den nye altomfattende høyskolen har operativ erfaring og lederkompetanse som er robust nok og tung nok til å aksle høyskolen, alle krigsskolene og alle befalsskolene.

Dagens system fremstår kanskje med komplekse styringslinjer, dersom man står i midten av Oslo og ser utover i utdanningssystemet. Dersom man står i grensjefenes sko og ser innover i utdanningssystemet er nok oppfatningen en annen, kommando og kontroll med utdanning i egen gren synes viktig også i fremtiden.

Så vi oppsummerer:
1. Alle høyskolene skal legges ned og en ny, felles opprettes.
2. Uklart (=foreløpig ikke omhandlet) hvordan grensjefenes fagmyndighet skal utøves når det kommer til å være kravstillere knyttet til utdanning innen egen fagmyndighet. I henhold til Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) er det ikke plass i den nye høgskolens styre til Sjef Luft/Sjø/HV/Cyber/E.
Styrets sammensetning er beskrevet i lovens
§ 9-3. 
Hele reformen baserer seg på å ta inn ekspertise utenfra og at man skal innordne seg universitets- og høyskoleloven, da vil det se rart og søkt ut at det første man gjør er å benytte seg av unntaksmulighetene i loven.
3. Grensjefene er ansvarlige for kompetanse og karriere i egen gren men har ikke reel styring på den organisasjon som skal levere utdanningen...
4. FHS skal drive FoU på militærmakt, samt planlegging og gjennomføring av militære operasjoner.

På nettsiden til FEH står det «Forsvarets etterretningshøgskole vil i 2017 ta opp studenter til en 2-årig utdanning innen språk og etterretningsfag, med språklig fordypning i russisk.» Man skal altså ikke ta opp bachelorstudenter og heller ikke studenter til påbyggingsstudier i etterretning?

Jeg gjentar: FEH og FIH ser ut til å gå med i dragsuget.

Hvem skal forske på E og Cyber, som begge er mye mer enn støtte til militære operasjoner? For eksempel støtte Statsministeren, SMK, Utenriksministeren og Justis- og Beredskapsministeren….

Det er ikke ofte jeg håper jeg har feiltolket et dokument, men jeg håper så er tilfelle hva gjelder det som står om utdanning i «Iverksettingsbrev til forsvarssektoren for langtidsperioden 2017 – 2020».

20161005

What if we defended airspace like cyberspace?

Three years ago I had the honor of being in charge of executing a cyber exercise in a small country up close to the ice. Thousands of hours was spent planning - and as always regarding crisis management training; the learning in the planning phase is as important, or more, than the excercise itself. 

The three year anniversary made me think, and after a conversation with a General in the Norwegian Armed Forces, I learned that we should ask ourselves this: «What if we defended airspace like cyberspace?» 

I have pinpointed some challenges in cyberspace before, here What if a Red Cross was attacked - in cyber? and here, Where is the threshold for invocation of Article 5 in cyberspace

I recall the exercise in 2013 with joy. It was a great time working cross sector and cross civilian and military capasities and capabilities.
But I still have a lot of unanswered questions. Well - after talking to that General today - I actually have only one.

Looking at the world from up close to the ice it seems to me we still have not gotten very far. Let us think for a moment about a cyber attack having disruptive effect on infrastructure in more than one allied country. I guess you remember just before Christmas 2015, power went out across western Ukraine. For the fun of it; let us just call that Ukraine incident a proof of concept - a trial run - and then try to imagine the real stuff...

My guess is this: After the following cyber crisis and after the normalization - if we still were able to do cyber stuff - there would be a commission. And the commission would issue a report - to the governments involved and maybe even to The Alliance. And here comes my guess: The report would highly likely include the following paragraph:«The efforts to reduce impacts and normalize the situation were prevented by the mitigating resources not being able to communicate, not willing to share information and not able to agree on actions. Those able to communicate were hindered by bureaucracy and lack of multinational cyber legislation. This lead to lives being lost.
It seems that the established bodies supposed to handle cyber crisis are dysfunctional due to technical focus only.»


So; let us go back to The General´s question: «What if we defended airspace like cyberspace?»
And The General answered: «If we - at the time when airspace was brought into use - had decided to defend airspace like we tend to do in cyberspace today - then every airline in the world would have had a fighter squadron - or two - each.» 
My question is: What do people think they achieve placing themselves in silos like this?

The cyber domain is, has always been and will always remain, a cross global sector domain. The solution is not technology - it is policy.
Let me end this with a smart saying from a wise Lady up close to the ice: «Intelligence and security services protects our privacy. About time the privacy lobby opens both eyes.»

Thanks to these people: Kristin, my mentor, my "little sister", my father, Frank The Tank  -  and those that know I thank them.
[As always, the posts here are the author's alone. Nothing on this blog is reflective of any of the author´s employers, past or present.]

20160910

Fortjener dere egentlig Forsvaret II?

I februar i år skrev jeg "Fortjener dere egentlig Forsvaret?" , nå begynner jeg å lure på om Regjeringen egentlig vil ha oss soldater, eller for å dra om tommeskruen en omgang til: Fortjener de oss, de vi har valgt inn på Løvebakken og de som har plass i Regjeringskontorene? 

Statsminister Erna Solberg skriver i kveld på  sin Facebook-side: "Jeg vil takke Tom Egeland, Anine Kierulf, Aftenposten og en rekke andre for å ha reist en viktig debatt. Brukere av sosiale medier har vist at vi kan påvirke sosialer medier – gjennom sosiale medier." 

Jeg minner om hva Facebook er; administrerende direktør i Facebook er ikke en redaktør - han er - administrerende direktør. Facebook er ikke en redaksjon. Jeg klarer ikke ha medfølelse med at noen blir utestengt fra Facebook fordi de bryter Facebooks regler som de selv aksepterte da de valgte å lave sin profil. Å derefter begynne å blande inn det den enkelte kaller amerikansk dobbeltmoral blir derfor å skyte på feil skive på feil bane i feil skytefelt.
 

Når Aftenposten kaster seg på hylekoret så er det som forventet - det er jo en forfatter og en redaktør som har blitt «rammet». Jeg er redaktør på min Facebook wall - jeg blokkerer hvem jeg vil og sletter hvilke kommentarer jeg vil. Det samme gjelder deg.

Men så kommer Norges Statsminister og kaster seg på banen. I følge Aftenposten har hun sagt: "– Aviser er private selskaper som velger hva de vil publisere, men de har også noen retningslinjer, som Vær varsom-plakaten. Vi har også regulering av ytringsfrihet og for hva myndighetene kan gjøre. Det er ingen forskjell på publiseringsplattform. Du forventer at de tar et samfunnsansvar." Dette er ikke mulig å verifisere, jeg har kun Aftenposten som kilde.
Spørsmålet mitt bli imidlerid: Hvem er oppdragsgiver til Facebooks samfunnsansvar?

Høyre fikk min stemme ved forrige stortingsvalg - de får den nok neste gang også - for jeg ser intet alternativ på borgerlig side - og Høyre er jo ikke engang konservativt mer - de er blitt liberalere.
Det som imidlertid skremmer meg mer er at Høyres leder og landets Statsminister er mer opptatt av Facebook enn av stats- og samfunnssikkerheten. Det er mer kraft bak Statsministerens argumentasjon omkring Facebook enn bak noe jeg noen gang har hørt henne si om stats- og samfunnssikkerheten vår.
Jeg har gjort mitt med innspill til partiprogram - men jeg vil se «boots on the ground», fly i luften og skip på sjøen.

Det er viktigere enn at en forfatter, en redaktør, en statminister og en del andre får fjernet innlegg på Facebook.

Regjeringen må ta sitt samfunnsansvar - det ansvar jeg har vært med på å gi den: Gi oss stats- og samfunnssikkerhet - uten det er vi ikke noe. Og Forsvaret må være helt - uten alle er vi ingen! 

Takk: Kristin, takk "lillesøster", takk far og takk alle de som vet jeg takker dem.  
[Som alltid; denne som alle andre poster her er forfatterens ene og alene. Ikke noe på denne bloggen kan reflekteres til forfatterens arbeidsgiver - nåværende eller tidligere.]  

20160402

Åpent brev til BFO

Jeg er forundret. Jeg har vært forundret lenge. Vi er mange som er forundret. Jeg skal forklare.
 

Jeg er offiser i Innsatsstyrke DERBY i HV-02, en av 15 Innsatsstyrker i Norge.
​Vi opprettholder vår stridskapasitet gjennom minimum 15-30 øvelsesdøgn per år, hovedsaklig fordelt på helger.
Vi får lønn for trening og øvelser som vi betaler skatt  av. Men vi får ikke feriepenger og ikke pensjonspoeng av denne lønnen, fordi noen hevder «det ikke er lønn»… Da lurer jeg på hva det er.
Vi har en forventet reaksjonstid 24/7/365 som vi ikke får betalt for.
 

Merkelig nok har vi ingen som taler vår sak.
Jeg stusser over at BFO ikke vil ha oss som fullverdige medlemmer, vi representerer en gruppe mennesker med et kontaktnett og med tilhørighet og roller i næringsliv og offentlig sektor som jeg vil tro at BFO aldri vil få noe grensesnitt til uten oss.
Det er merkelig at vi ikke er av interesse for en seriøs organisasjon som BFO. 


Takk: Kristin, takk "lillesøster", takk far og takk alle de som vet jeg takker dem.  
[Som alltid; denne som alle andre poster her er forfatterens ene og alene. Ikke noe på denne bloggen kan reflekteres til forfatterens arbeidsgiver - nåværende eller tidligere.] 

20160214

Fortjener dere egentlig Forsvaret?

En bil ruller forbi et boligområde. Såføren kjører mot skogkanten et par hundre meter borte. Stanser. En liten håndfull mennesker kommer ut av bilen. De gjør det som er naturlig i den funksjonen de har. De er likt kledd. Har med seg og på seg en del utstyr. En stund senere kommer politiet. Noen har blitt skremt - eller bare liker ikke slike mennesker.

Det er en spennende vår som står foran oss, politikerne våre (de  på Løvebakken) skal bestemme seg: For noen måneder siden la forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen frem sin vurdering av Forsvaret og framtiden, kjent som 
Forsvarssjefens fagmilitære råd. Admiralen sier: «Min anbefaling innebærer en markant dreining fra dagens forsvar, med en klar styrking av evnen til å forsvare Norge og allierte mot trusler.»
Jeg har skrevet om HV og FMR tilligere, mitt syn på hva i HV som må styrkes er kjent i og utenfor HV, jeg gjentar til det kjedsommelige: HV er en militær avdeling - som må utdannes, trenes og øves. Mange ordførere, forenings-, råds- og utvalgsmennesker tror visst at vi er der som et skrytealbum for ordførere, at Forsvaret i Norge er viktigere som distriktspolitikk  enn som beskytter av statssikkerheten trenger man bare lese et titalls lokalaviser for å  forstå. En skam! 

Look to Britain

Noen mennesker verdsetter soldater. Britene for ekempel; på britiske myndigheters nettside kan vi lese at «Reserves Day», previously known as «Uniform to Work Day», is now not only a chance for the UK’s thousands of Reservists to show their commitment, it is also an opportunity for the hundreds of employers across the country to recognise their Reservist employees.

Både på grunn av de behov FMR viser at vi har her i landet, på grunn av Norges uopplyste mediedebatt om Forsvaret (med unntak av det som kommer fra Forsvaret selv, fra Forsvarsministeren og fra Forsvarets ledelse) og på grunn av helgens hendelse er jeg overbevist om at vi trenger en norsk dag a la «Reserves Day». Urfordringen gis herved til NHO og NROF.

Helgens hendelse?

Bilen som rullet forbi et boligområdet var en norsk militært registrert Mercedes Geländewagen 240. Da sjåføren stanset gjorde den lille håndfull mennesker i bilen det slike gjør når de trener i og ved skog; de kamuflerte bilen. De hadde på seg like norske uniformer og utstyr som norske soldater bruker. De var bevæpnet slik norske soldater er. De rigget seg til for å bli der ute i skogbrynet, uten å gjøre noen fortred. De gjorde det soldater gjør. Men det ble det bekymringsmelding til politiet av. Og et par hyggelige politibetjenter brukte tid en lørdag i februar på å finne ut av hva de holdt på med. Øvelsen var varslet til Politiet. På grunn av en bekymringsmelding utløst av helt normal militær aktivitet måtte lovens håndhevere berolige borgerne ved å snakke med - norske soldater.
Det er tydelig vi må øve mer - og være mer synlige. 

Fortjener dere egentlig Forsvaret?

Jeg må be om unnskyldning for spørsmålet. Dere fortjener Forsvaret, bare mer av det, mer potent, mer kapabelt og kompetent. Det hadde imidlertid vært hyggelig om dere viste oss som velger å ta på oss uniformen for Kongen, Flagget, Fedrelandet, statssikkerheten og Deg en smule respekt. Neste gang; kom og si "hei", "takk" eller "jeg er stolt av dere"!

Takk: Kristin, takk "lillesøster", takk far og takk alle de som vet jeg takker dem.  
[Som alltid; denne som alle andre poster her er forfatterens ene og alene. Ikke noe på denne bloggen kan reflekteres til forfatterens arbeidsgiver - nåværende eller tidligere.] 

20151024

Hva med FMR og Heimevernet?

Jeg tiet om Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) helt til jeg leste Reduksjon av HV møter motstand der det blant annet står "Departementene foreslår å fjerne Heimevernets forankring til Heimtrakten." Politikere og andre synes for det meste å tenke samfunnssikkerhet og har ikke lyst til å tenke statssikkerhet i det hele tatt. Det er iallfall lite offentlig debatt om det.

Noen bekymrer seg altså for om Heimevernet skal bli borte fra "Heimtrakten". Jeg vil ikke ha militære  avdelinger i "Heimtrakten" - jeg vil ha militære avdelinger der de trengs - ikke ved hvert kumlokk.
Vi skal ikke ha militære styrker for å skape arbeidsplasser, for å gi ordførere noe å sole seg i eller for å lempe sandsekker. Vi skal ha militære styrker for å kunne løse Forsvarets oppgaver som først og fremst handler om å kunne levere militære kapasiteter. 
 Innsatsstyrke Derby HV-02 trener. (Foto: Jarle Foss)

Vi trenger effekt

Sandsekk-lemping og leteaksjoner bør tillegges Sivilforsvaret - ikke militære styrker.
Det er lenge siden noen distriktssjef i HV, med krav på å bli trodd, målte effekt av trening i antall hektoliter tomhylser - det skjedde i HV-05, og det skjedde den gangen HV skulle vokte hver bro og hver trafostasjon og alle trente hvert år. Duverden så mange "vitale objekter" som fantes.


Vi trenger HV-avdelinger som er gripbare, trente og motiverte. Vi trenger ikke HV-avdelinger som er inne 4-5- dager hvert 2. eller 3. år. Slike "soldater" er politisk skuebrød og jeg våger påstanden om at de er farlige på grunn av sitt lave utdannings- og treningsnivå.
Jeg har sagt det før og jeg gjentar det; vi trenger utdannede, trente, øvede og motiverte avdelinger i Forsvaret - og HV er en del av Forsvaret.

Jeg skrev dette i november 2009: "Hvem kommer etter oss?"

Jeg fortsatte i april 2010: "Er det endelig D-dag?"

Jeg har ikke endret mening. Det er på tide vi ser på Landforsvaret av Norge -  vi er så få her i landet - og vi må bruke ressursene smart.

Og mens jeg er inne på  det: Cyberrreservistene -  de kan gjerne plasseres som del av HV. Jeg skrev om cyberreservistene i Pro Patria i 2014 - gå til side 22  Det er sannsynlig i HV vi finner enkelte av landets skarpeste cyberkrigere; de som kan noe om infrastruktur og nasjonal avhengighet. 

Hva med sjøsiden?

Kanskje det er helt OK å legge ned unødvendige funksjoner og ta vare på de nødvendige? Båt-, dykker og KYP-kapsitet i Innsatsstyrkene er en spennende modell - altså uten egen ledelse og styrkestruktur, men som del av Innsatsstyrkene. Det er ikke SHV i seg selv som er behovet, men kapasitet på sjøsiden. Det er sannsynlig behov for jegere med kapabilitet og kapasitet i kystsonen, for båtlag og for dykkere. Hæren har jo både oversettingstropp og dykkere, hvorfor ikke vi?
Jeg er glad vi har en General som ser ting med helikopterblikk og som jeg er sikker på at, når Stortinget har sagt sitt, vil se kritisk på hvordan organisasjonen og K2 bør være, også på sjøsiden.

La oss vise at vi vil

Gi oss et HV som virker, det kan se slik ut: Femdoble mannskapsrammen for I-styrkene, opprett en Cyberreservist-enhet og la disse trene slik vi begynte; 25 dager i året. Da får vi avdelinger som er en Hær-reserve - men vi får mange sure ordførere.
Det siste lever vi godt med, vi som er villige til å trene og øve og som bærer uniformen med stolthet - gjerne 25 dager i året.

Takk: Kristin, takk "lillesøster", takk far og takk alle de som vet jeg takker dem.  
[Som alltid; denne som alle andre poster her er forfatterens ene og alene. Ikke noe på denne bloggen kan reflekteres til forfatterens arbeidsgiver - nåværende eller tidligere.]